Smøla, et småfiskeventyr

6. mai spør Igor: " skal vi reise til Smøla?" Etter en rask titt på yr.no konkluderer jeg med at: " JA! det skal vi!"

 Smøla

Jeg forter meg å bli ferdig på jobben og pakker ned alt i hui og hast. Jeg håper at jeg ikke glemmer noe, noe jeg selvfølgelig gjør. Hvem drar vel til vind-øya Smøla uten jakke? Hva kan jeg si..det var sol og varmt når jeg dro fra Trondheim.

På vei til smøla spør jeg min gode venn Belly om han har noen tips, siden jeg aldri har hvert der før. Jo da sier han, dette er vann du burde teste. 

Men før vi begynte med brunørret hysteriet måtte vi prøve oss litt i sjøen. Med et kaldt vinddrag fra nord (hvordan kunne jeg glemme jakke?!) hadde jeg ikke fått ut flua mi engang før Igor hadde en stang med kraftig bøy på. Noe sølvblankt bryter overflaten og vrikker seg opp i lufta. En flott fangst, en fisk på 1 kg, en regnbueørret?! Vi ser på hverandre, jo, prikkene på halen er tydelige de. Dette er en regnbue. Finnene er litt slitt, men den har sansynligvis vært ute i det fri en stund.

 

Igor med turens største fangst

Regnbuen må bøte med livet slik at vi får kvelds (og ikke liker vi rømt oppdrettsfisk heller), når Igor gjør opp fisken ser han at det er som om fisken har smågrus i blodranna. Kan dette være noe forkalkning i nyrene eller hva? Noen som vet? (tok selvfølgelig ikke bilde..)

Vi fisker litt til, men bare småsei å se. Vi drar heller å finner en plass å sette opp teltet. Også fisker vi litt til så jeg blir skikkelig god og kald før jeg kryper ned i soveposen og hutrer meg igjennom natta.

Neste dag gryr og det er på tide å starte på lista med gode fiskeplasser fra Belly.  Siden bilder sier mer enn 1000 ord, her er bilder av gjennomsnittsstørrelsen på fiskene vi fikk.

Det var mye av dem, men akkurat store vil jeg nok ikke kalle dem. Har Belly lurt meg? vi har jo tross alt en konkurranse pågående om hvem som skal få størst fisk på tørt i år (http://dalislama.blogspot.com/2011/05/avstemning-hvem-star-strst-brunrret-i.html).

Heldigvis har jeg med meg #2 stanga så ørretpinner på tørt er jo litt morro det å.

 

Lady'n kjører sint ørretpinne

Det klekker og det klekker, men storfisken er ikke å se..

 

Vi fisker intenst hele helgen, men til ingen nytte. Tilslutt innser vi nederlaget og at det ikke blir noe større fisk på oss en 200g. Vi pakker sakene våre og reiser tilbake til Trondheim.

 

Igor surrer opp, på tide å vende nesa til nye fiskeplasser.